Hvilken betydning har foreldre for ungdoms alkoholbruk? - NVC

Hvilken betydning har foreldre for ungdoms alkoholbruk?

Foreldres holdninger og regler til alkohol henger sammen med ungdommenes alkoholbruk. Når foreldre har en god relasjon til ungdommen sammen med sunne holdninger og regler til alkohol er det større sjanse for at ungdom utsetter sin alkoholdebut, viser en norsk studie.

Alkohol er det rusmiddelet som gir flest skader på enkeltpersoner og samfunnet for øvrig, og alkoholbruken i den voksne delen av befolkningen har økt de siste ti årene.
Tidlig alkoholdebut og alkoholbruk i ungdomstiden henger sammen med økt forbruk i voksen alder og forbundet med ulykker, skader og problemer når det gjelder utdanning og familie.

Bør foreldre endre holdninger og regler til ungdommers alkoholbruk? I en norsk studie med foreldre var målsettingen å undersøke foreldres holdninger og regler til alkohol og øke deres evne til å snakke om alkohol med deres ungdommer.

I tillegg å undersøke forholdet foreldre har til sine ungdommer og om foreldre vet hva ungdom gjør på fritiden. Skolene og foreldrene som ble rekrutterte til studien ble delt i to grupper der en gruppe jobbet med temaer knyttet til ungdom og alkohol, mens den andre gruppen foreldre ikke jobbet spesielt med tema rettet mot foreldres holdninger til ungdom og alkohol.

Foreldremøtene ble i hovedsak drevet av lærere på skolene. Foreldrene ble plassert i grupper med den hensikt å diskutere seg frem til holdninger og regler knyttet til ungdoms alkoholbruk blant annet gjennom bruk av caser. Resultatene skulle senere presenteres og diskuteres med ungdommene og til slutt ende i en kontrakt mellom foreldre og ungdommer med regler knyttet til alkohol.

Fire spørrerunder

Foreldrene ble rekruttert til studien gjennom skolene og elevene. Totalt 41 skoler deltok i studien. Gjennom totalt fire spørrerunder, fordelt på tre år,  svarte henholdsvis 1166 foreldre på tidspunkt 1, 1088 på tidspunkt 2, 922 på tidspunkt 3 og 591 på tidspunkt 4.

De fleste foreldrene som deltok i studien var mellom 41-50 år (72 prosent) og bodde sammen med ungdommen. I tillegg hadde mange foreldre høyere utdanning på fire år eller mer (76 prosent).

I studien ble foreldrene som deltok spurt om følgende:

1. Deres holdninger og regler knyttet til ungdom og alkohol.
2. Forholdet til deres ungdom.
3. Kunnskap om hva ungdommen deres gjør på fritiden.
4. Foreldres evne til å snakke om alkohol med ungdom.
5. Om de har diskutert alkoholregler med andre foreldre.

Ingen statistiske forskjeller 

Lærerne rapporterte at foreldrene var veldig engasjerte i temaene som ble tatt opp på foreldremøtene. Når de to gruppene med foreldre ble sammenlignet viste det ingen statistiske forskjeller i utvikling mellom gruppene når det gjaldt foreldrenes holdninger og regler, deres evne til å snakke med ungdommen eller deres forhold til ungdommen i løpet av tre år.

Foreldrene i begge gruppene rapporterte om strenge holdninger og regler knyttet til alkohol. Videre at de hadde et godt forhold til sin ungdom og at de visste mye om hva ungdomme gjorde på fritiden. De snakket noe med ungdommen om alkohol, men diskuterte ikke særlig mye med andre foreldre angående alkoholregler.

Foreldre en viktig faktor 

Tidlig alkoholdebut og alkoholbruk blant ungdommer er forbundet med negative konsekvenser som ulykker, skader, selvmord og uønsket graviditet. Også små mengder alkohol påvirker ungdommers sosiale utvikling, helse og familiefungering senere i livet.

Familien og spesielt foreldre er en viktig faktor for å forebygge tidlig alkoholbruk blant ungdom. Gjennom foreldrearbeid kan man utsette alkoholdebut og redusere forekomsten av ulykker og skader som følge av alkohol.

Foreldres holdninger, regler og rutiner hjemme har i Sverige og Nederland vist seg å henge sammen med ungdommenes forhold til drikking. Når foreldre har en god relasjon til ungdommen sammen med sunne holdninger og regler i hjemmet er det større sjanse for at ungdom utsetter sin drikkedebut.

Dagens ungdom er fornøyd med sine foreldre, og å arbeide med foreldre og deres holdninger til alkohol har betydning for ungdommers alkoholbruk. Det krever samarbeid med ulike fagpersoner, f.eks. lærer, sosiallærer, helsesøster, i skolen. I et slikt samarbeid vil man nå ungdommer som trenger hjelp for ikke å utvikle problemer på ulike områder senere i livet.

Frode Adolfsen
Førstelektor
RKBU NordUiT

Publisert 21.2.2017

Senast uppdaterad

2018-02-21

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet